Tilbake til oversikten
Kvinne trekker leppen ned og viser det røde tannkjøttet

Periodontitt: symptomer, årsaker og behandling av tannkjøttsykdom

Tannhelse30. mai 20237 min lesetid

Periodontitt er en alvorlig tannkjøttsykdom som rammer tennenes støtteapparat. Ubehandlet kan den gi smerter, hevelse, løse tenner og til og med tanntap. Heldigvis finnes det behandling som bekjemper sykdommen og gjenoppbygger tannhelsen. Her forklarer vi hva periodontitt er, hvordan du kjenner den igjen og hvordan du best kan forebygge den.


Andrea Seraina

Andrea Seraina

Dental Content Specialist

Hva er periodontitt?

Periodontitt, også kalt paradentose, er en betennelsessykdom i hele tannens støtteapparat (periodontiet). Sykdommen gjør at tennene mister festet sitt, fordi vevet som forankrer tennene i kjeven angripes av betennelsen. Hvis den ikke behandles riktig, kan det i verste fall føre til tanntap og tap av kjevebein.

Hvordan oppstår periodontitt?

Periodontitt oppstår når bakterier samler seg i tannbelegget på tennene og langs kanten av tannkjøttet. Belegget kan inneholde matrester og andre stoffer som blander seg med spytt og danner en klebrig film på tennene og tannkjøttet. Resultatet er tannkjøttbetennelse, også kalt gingivitt. Gingivitt kan imidlertid behandles med god tannpleie.

Hvis tannbelegget ikke fjernes, herder det og blir til tannstein. Bakteriene angriper da hele støtteapparatet, og tannstein dannes også under tannkjøttkanten. Dette er den vanligste årsaken til periodontitt.

Tannkjøttbetennelse kan også ha andre årsaker enn tannbelegg, for eksempel:

  • Infeksjonssykdommer
  • Sykdommer i immunforsvaret
  • Genetiske eller utviklingsrelaterte forstyrrelser
  • Hormonelle forstyrrelser eller ernæringsrelaterte forstyrrelser
  • Forstyrrelser i stoffskiftet
  • Skader, for eksempel sår eller brannskader

Hva øker risikoen for periodontitt?

Faktorer som kan øke risikoen for periodontitt, er røyking, diabetes mellitus, dårlig munnhygiene, enkelte legemidler som antiepileptika eller kalsiumkanalblokkere mot hjerte- og karsykdommer, stress, hormonelle endringer som graviditet eller overgangsalder, tannskjæring (bruksisme), genetisk disposisjon og usunt kosthold.

Røyking øker risikoen for periodontitt fordi det svekker munnhygienen og hemmer spyttproduksjonen. Spytt bidrar til at det ikke dannes tannbelegg.

Personer med diabetes mellitus får oftere periodontitt, fordi de er mer utsatt for infeksjoner og har redusert evne til å bekjempe bakterier.

Dårlig munnhygiene spiller også en viktig rolle. Da samler det seg flere bakterier i munnen, og over tid kan det føre til betennelse i støtteapparatet og vevsskade.

Enkelte legemidler kan svekke kroppens naturlige forsvar mot bakterielle infeksjoner. Hormonelle endringer, som i overgangsalderen, kan gi svingninger som hindrer normal tilheling i tannkjøttet. Tannskjæring kan bidra til periodontitt ved at det øker trykket på tenner og tannkjøtt, slik at de blir mer irritert over tid.

Kroner og fyllinger kan gi tørr munn, noe som bidrar til at tannbelegg samler seg og bakterier fester seg ved tannhalsene.

Gener kan også ha betydning, siden enkelte gener kan øke følsomheten for bestemte bakterier eller påvirke hvordan kroppen reagerer på dem. Dårlig kosthold knyttes også til tannkjøttsykdom, fordi det svekker immunforsvarets evne til å bekjempe bakterier, slik at flere bakterier samler seg i munnen.

Hva er symptomene på periodontitt?

Symptomene på tannkjøttsykdom kan variere fra milde til alvorlige, men de går ofte upåaktet hen i begynnelsen. Vanlige symptomer er rødt, hovent eller ømt tannkjøtt, tannkjøtt som blør etter tannpuss eller bruk av tanntråd, tilbaketrukket tannkjøtt og vedvarende dårlig ånde.

Ved alvorlig periodontitt kan det dannes lommer mellom tennene og fistler (små kanaler) mellom tannkjøttet og kjevebeinet, noe som kan føre til infeksjon og beintap. Det kan også oppstå hevelse i ansiktet, som tyder på at infeksjonen sprer seg. Hvis periodontitt utvikler seg over tid, kan den gi uopprettelige vevsskader og til og med tanntap.

Her er en kort oversikt over symptomene:

  • Rødt, hovent og/eller ømt tannkjøtt
  • Blødning ved tannpuss eller bruk av tanntråd
  • Tilbaketrukket eller blødende tannkjøtt
  • Vedvarende dårlig ånde
  • Smerter ved tygging
  • Løse tenner
  • Følsomhet i tennene for varme eller kulde
  • Endringer i bittet
  • Puss rundt tannroten
  • Abscesser (lommer) mellom tennene
  • Fistler (små kanaler) mellom tannkjøttet og kjevebeinet
  • Hevelse i ansiktet

Se etter disse tegnene hvis du lurer på om du har periodontitt. Opplever du symptomene som er beskrevet her, bør du bestille time hos tannlege eller tannpleier for en undersøkelse. Da kan det avklares om du har periodontitt.

Ved langtkommen sykdom kan tannlegen henvise deg videre til en spesialist i periodonti for å gå gjennom nødvendige behandlingstrinn.

Hva er konsekvensene av sykdommen?

Konsekvensene av periodontitt kan være alvorlige og vidtrekkende. Ubehandlet kan sykdommen føre til uopprettelige vevsskader og tanntap, og den gir økt risiko for infeksjoner. Periodontitt er også knyttet til hyppigere forekomst av hjerte- og karsykdommer, slag og enkelte luftveissykdommer.

Det finnes også en sammenheng mellom periodontitt og andre sykdommer som påvirker hele kroppen, som diabetes mellitus, leddgikt, metabolsk syndrom og demens.

I tillegg knyttes periodontitt til for tidlig fødsel hos gravide. Årsaken er at bakterier fra munnen kan komme inn i blodbanen og vandre til livmoren, der de forårsaker en infeksjon eller betennelse som kan utløse tidlige rier.

Hvordan kan du forebygge periodontitt?

Du kan forebygge periodontitt, og det starter med friske tenner og friskt tannkjøtt. God tannpleie betyr å pusse tennene to ganger daglig i minst to minutter, og å bruke tanntråd hver dag for å fjerne matrester og bakterier fra mellomrommene mellom tennene. En antibakteriell munnskyll kan bidra til å hindre at det dannes plakk på tennene.

Regelmessig profesjonell tannrens hos tannlege eller tannpleier er også viktig for å fjerne plakk og tannstein som du ikke får bort med tannbørste og tanntråd. Les mer om tannpleie hos tannpleier. Som støtte hjemme kan en god sonisk tannbørste hjelpe deg å holde tennene rene mellom besøkene.

Spis sunt og unngå sukkerholdig mat og drikke, siden sukker kan fremme dannelsen av plakk og tannstein.

Å slutte å røyke er en annen måte å redusere risikoen for periodontitt på, fordi røyking kan forsterke betennelsen i tannkjøttet og dermed gi tilbaketrukket tannkjøtt. Røyking forsinker dessuten tilhelingen etter behandling.

Regelmessige tannhelsekontroller og profesjonell tannrens bør også være en del av forebyggingen, for tidlig oppdagelse kan utgjøre hele forskjellen når det gjelder å unngå alvorlige komplikasjoner av periodontitt. Tannlegen og tannpleieren kan veilede deg i spørsmål om tannhelse.

Hvordan behandles periodontitt?

Behandling av periodontitt består vanligvis av en kombinasjon av flere tilnærminger: profesjonell tannrens, fjerning av tannstein og rothøvling (en rens som fjerner plakk og tannstein under tannkjøttlommene), antibiotikabehandling og andre terapier som laserbehandling eller transplantasjon av bløtvev.

Tannrens hos tannpleier kan bidra til å fjerne plakk og tannstein både over og under tannkjøttlommene, noe som kan redusere betennelse og forbedre tannkjøttets helse.

Fjerning av tannstein og rothøvling gjøres vanligvis under lokalbedøvelse for å fjerne belegg av plakk og tannstein som har satt seg fast under tannkjøttlommene.

Antibiotika kan også brukes for å bekjempe bakteriene i munnen, og laserbehandling kan stimulere beinvekst. Bløtvevstransplantater kan brukes til å erstatte vev som er tapt på grunn av tannkjøttsykdom.

I løpet av behandlingen må det også avgjøres hvilke tenner som ikke lenger kan reddes. Hvis for eksempel kjevebeinet rundt en tann er så skadet at det ikke lenger gir nok feste, må tannen trekkes.

Ved langtkommen periodontitt kan det være nødvendig med kirurgi for å redde de berørte tennene og tannkjøttet.

Hvordan foregår behandlingen?

Behandlingen starter med opplæring i riktig tannpleie. Pasienten får vist hvor viktig god munnhygiene er for å forebygge tannkjøttbetennelse. Tannlegen eller tannpleieren viser riktig pussteknikk og hvordan du best bruker tannbørste og tanntråd, samt andre hjelpemidler som mellomromsbørster.

Deretter fjernes plakk og tannstein over og under tannkjøttlommene ved profesjonell tannrens. Ofte følger rothøvling etter. Da brukes et skaler til å fjerne plakk og tannstein under tannkjøttet, og en høvel til å glatte ujevne områder på tennenes røtter og rotoverflater. I noen tilfeller foreskrives også antibiotika for å bekjempe bakteriene i munnen.

Neste trinn er ofte laserbehandling eller bløtvevstransplantasjon, avhengig av hva slags skade tennene og tannkjøttet har fått. Ved laserbehandling rettes lysenergi mot problemområdene for å stimulere beinvekst og redusere betennelse, mens bløtvevstransplantater kan erstatte tannkjøttvev som er gått tapt.

Etter behandlingen sikres resultatet på lang sikt med støttende periodontittbehandling. Da kontrolleres tannkjøttet og støtteapparatet jevnlig, og tannbelegget fjernes på nytt ved behov.

Hva bør du følge med på etter behandlingen?

Etter behandling av periodontitt er det viktig å følge med på om tannkjøttet blir friskere og betennelsen går tilbake. Du vil merke at tannkjøttet er mindre ømt, at fargen ser sunnere ut, og at det sitter fastere rundt tennene. Blødning ved tannpuss og bruk av tanntråd bør avta.

For å unngå at periodontitt kommer tilbake, er det viktig at du har god munnhygiene og går til regelmessige kontroller.

Regelmessig tannrens kan dessuten hjelpe deg å oppdage andre mulige problemer, som hull i tennene, slik at du kan gripe inn tidlig.

Dette kan også interessere deg

Stresset kvinne sitter ved laptopen og tar seg til hodet med begge henderKosthold og livsstil

Stress og tenner: slik påvirker stress tannhelsen

Har du lagt merke til at kjeven er stram etter en hektisk uke, eller at du våkner med hodepine? Stress setter spor i munnen: mange biter tennene sammen eller skjærer tenner om natten, og da får tenner og tannkjøtt kjørt seg. Her får du vite hva stress gjør med tennene, hvilke tegn du bør se etter, og hvordan du holder tannhelsen i orden selv når hverdagen er travel.

Smilende mann med krøllete hår i lysegrå skjorte foran hvit bakgrunnTannhelse

Karies er mer enn bare et hull i tannen

Du har sikkert hørt om karies, ofte i forbindelse med et ubehagelig tannlegebesøk. Mange tenker bare på et lite hull som må fylles. Men karies, også kalt tannråte, er mer enn som så. Her går vi gjennom hvordan hull i tennene oppstår, hvilke typer som finnes, hvordan du kjenner igjen tidlige tegn, og hva du kan gjøre for å forebygge og behandle karies.