Hva er periodontitt?
Periodontitt, også kalt paradentose, er en betennelsessykdom i hele tannens støtteapparat (periodontiet). Sykdommen gjør at tennene mister festet sitt, fordi vevet som forankrer tennene i kjeven angripes av betennelsen. Hvis den ikke behandles riktig, kan det i verste fall føre til tanntap og tap av kjevebein.
Hvordan oppstår periodontitt?
Periodontitt oppstår når bakterier samler seg i tannbelegget på tennene og langs kanten av tannkjøttet. Belegget kan inneholde matrester og andre stoffer som blander seg med spytt og danner en klebrig film på tennene og tannkjøttet. Resultatet er tannkjøttbetennelse, også kalt gingivitt. Gingivitt kan imidlertid behandles med god tannpleie.
Hvis tannbelegget ikke fjernes, herder det og blir til tannstein. Bakteriene angriper da hele støtteapparatet, og tannstein dannes også under tannkjøttkanten. Dette er den vanligste årsaken til periodontitt.
Tannkjøttbetennelse kan også ha andre årsaker enn tannbelegg, for eksempel:
- Infeksjonssykdommer
- Sykdommer i immunforsvaret
- Genetiske eller utviklingsrelaterte forstyrrelser
- Hormonelle forstyrrelser eller ernæringsrelaterte forstyrrelser
- Forstyrrelser i stoffskiftet
- Skader, for eksempel sår eller brannskader
Hva øker risikoen for periodontitt?
Faktorer som kan øke risikoen for periodontitt, er røyking, diabetes mellitus, dårlig munnhygiene, enkelte legemidler som antiepileptika eller kalsiumkanalblokkere mot hjerte- og karsykdommer, stress, hormonelle endringer som graviditet eller overgangsalder, tannskjæring (bruksisme), genetisk disposisjon og usunt kosthold.
Røyking øker risikoen for periodontitt fordi det svekker munnhygienen og hemmer spyttproduksjonen. Spytt bidrar til at det ikke dannes tannbelegg.
Personer med diabetes mellitus får oftere periodontitt, fordi de er mer utsatt for infeksjoner og har redusert evne til å bekjempe bakterier.
Dårlig munnhygiene spiller også en viktig rolle. Da samler det seg flere bakterier i munnen, og over tid kan det føre til betennelse i støtteapparatet og vevsskade.
Enkelte legemidler kan svekke kroppens naturlige forsvar mot bakterielle infeksjoner. Hormonelle endringer, som i overgangsalderen, kan gi svingninger som hindrer normal tilheling i tannkjøttet. Tannskjæring kan bidra til periodontitt ved at det øker trykket på tenner og tannkjøtt, slik at de blir mer irritert over tid.
Kroner og fyllinger kan gi tørr munn, noe som bidrar til at tannbelegg samler seg og bakterier fester seg ved tannhalsene.
Gener kan også ha betydning, siden enkelte gener kan øke følsomheten for bestemte bakterier eller påvirke hvordan kroppen reagerer på dem. Dårlig kosthold knyttes også til tannkjøttsykdom, fordi det svekker immunforsvarets evne til å bekjempe bakterier, slik at flere bakterier samler seg i munnen.
Hva er symptomene på periodontitt?
Symptomene på tannkjøttsykdom kan variere fra milde til alvorlige, men de går ofte upåaktet hen i begynnelsen. Vanlige symptomer er rødt, hovent eller ømt tannkjøtt, tannkjøtt som blør etter tannpuss eller bruk av tanntråd, tilbaketrukket tannkjøtt og vedvarende dårlig ånde.
Ved alvorlig periodontitt kan det dannes lommer mellom tennene og fistler (små kanaler) mellom tannkjøttet og kjevebeinet, noe som kan føre til infeksjon og beintap. Det kan også oppstå hevelse i ansiktet, som tyder på at infeksjonen sprer seg. Hvis periodontitt utvikler seg over tid, kan den gi uopprettelige vevsskader og til og med tanntap.
Her er en kort oversikt over symptomene:
- Rødt, hovent og/eller ømt tannkjøtt
- Blødning ved tannpuss eller bruk av tanntråd
- Tilbaketrukket eller blødende tannkjøtt
- Vedvarende dårlig ånde
- Smerter ved tygging
- Løse tenner
- Følsomhet i tennene for varme eller kulde
- Endringer i bittet
- Puss rundt tannroten
- Abscesser (lommer) mellom tennene
- Fistler (små kanaler) mellom tannkjøttet og kjevebeinet
- Hevelse i ansiktet
Se etter disse tegnene hvis du lurer på om du har periodontitt. Opplever du symptomene som er beskrevet her, bør du bestille time hos tannlege eller tannpleier for en undersøkelse. Da kan det avklares om du har periodontitt.
Ved langtkommen sykdom kan tannlegen henvise deg videre til en spesialist i periodonti for å gå gjennom nødvendige behandlingstrinn.